Vitenskapen bak ledercoaching
Det er lett å være skeptisk til coaching.
Begrepet brukes bredt. Metodene varierer. Og kvaliteten er ujevn. Likevel har ledercoaching de siste 20 årene beveget seg fra å være noe perifert, til å bli et etablert utviklingsverktøy i mange av verdens mest krevende organisasjoner.
Spørsmålet er hvorfor.
– Det interessante er ikke at coaching oppleves nyttig. Det interessante er at vi etter hvert har ganske god evidens for hva som faktisk virker, og hva som ikke gjør det, sier ledercoach Sindre Ræder.
Hva er det egentlig vi snakker om?
I forskningslitteraturen defineres coaching gjerne som en strukturert samtaleprosess med mål om å fremme refleksjon, læring og måloppnåelse. Det sentrale er ikke råd, men fasilitering av tenkning.
Dette skiller coaching fra både rådgivning og terapi.
Coaching beskrives ofte som en målrettet, evidensbasert praksis som trekker på flere psykologiske tradisjoner, særlig kognitiv psykologi, positiv psykologi og læringsteori.
Effekt: Hva sier forskningen?
En studie publisert i The Journal of Positive Psychology (Anthony M. Grant, 2009) viser at coaching har en signifikant effekt på både måloppnåelse, psykologisk velvære og arbeidsprestasjon.
Tilsvarende funn kommer frem i større metaanalyser hvor coaching viser positiv effekt på blant annet:
prestasjon
selvregulering
subjektiv mestringstro (self-efficacy)
relasjonell fungering
Effekten er ikke ekstrem, men konsistent. Og viktigst: den er reproduserbar på tvers av studier.
– Det er ikke magi. Det er systematisk arbeid med hvordan mennesker tenker, tolker og handler, sier Ræder.
Mekanismene: Hvorfor virker det?
Forskningen peker særlig på tre mekanismer:
1. Strukturert refleksjon
Coaching tvinger frem en form for tenkning som sjelden oppstår spontant. Du stopper opp, sorterer, og ser egne antagelser utenfra.
Dette er tett koblet til metakognisjon – evnen til å tenke om egen tenkning – som i kognitiv psykologi anses som sentral for læring og utvikling.
2. Selvregulering og målforpliktelse
Flere studier viser at det å formulere mål eksplisitt, og bli holdt ansvarlig for dem, øker sannsynligheten for faktisk endring.
3. Relasjonell kvalitet
Kvaliteten på relasjonen mellom coach og klient viser seg å være en av de sterkeste prediktorene for effekt, på tvers av studier.
Dette speiler funn fra psykoterapiforskning, hvor den såkalte “arbeidsalliansen” er en av de mest robuste forklaringsfaktorene for utfall.
Hva skiller god og dårlig coaching?
Forskningen er også ganske tydelig her.
Effektiv coaching kjennetegnes av:
klare mål og rammer
aktiv bruk av evidensbaserte metoder
høy grad av psykologisk trygghet
utfordring, ikke bare støtte
Det motsatte gir svake eller ingen effekter.
– Den største misforståelsen er at coaching handler om å stille hyggelige spørsmål. God coaching innebærer ofte friksjon. Du blir utfordret på hvordan du tenker, ikke bare hva du gjør.
Begrensninger: Hva coaching ikke er
Samtidig er det viktig å avgrense.
Coaching er ikke terapi. Det er ikke egnet for behandling av psykiske lidelser. Og det er ikke en quick fix.
Effekten avhenger av motivasjon, kontekst og kvalitet på gjennomføringen.
Forskningen peker også på at coaching fungerer best når det er integrert i en større utviklingskontekst, ikke som et isolert tiltak.
Les mer om dette her:
Konklusjon
Ledercoaching har beveget seg fra å være en diffus praksis til å bli et felt med stadig sterkere forskningsmessig forankring.
Effekten er ikke spektakulær, men den er konsistent. Og den kan forklares.
– Det er kanskje det viktigste. At vi i dag i større grad kan forstå hvorfor det virker, ikke bare at det virker.
Det gjør også noe med hvordan det bør brukes.
Ikke som et universalmiddel. Men som et presist verktøy, brukt riktig.