Prestasjonscoaching: Hvordan ledere kan prestere bedre når det gjelder
Ledere møter høye kravene og oppmerksomheten trekkes i flere retninger samtidig. Mange jobber hardere når presset øker, men opplever likevel at kvaliteten på det de gjør faller.
Dette er et mønster som går igjen i forskning på prestasjon: det er ikke mengden innsats som begrenser yteevnen, men interferens. Altså de tingene som står i veien for prestasjon.
Dette er også grunnideen i prestasjonscoaching. Det handler ikke bare om å presse mer ut av sitronen. Vel så viktig er å rydde i hindringene.
Hva er prestasjonscoaching
Prestasjonscoaching beskrives ofte som en systematisk prosess som øker yteevne gjennom økt bevissthet, ansvarliggjøring, tydeligere valg og mindre mental støy.
Tre prinsipper går igjen i all evidensbasert prestasjonscoaching:
Potensialet er der allerede
Interferens reduserer tilgangen til det
Bevissthet og ansvarliggjøring åpner kapasiteten igjen
Dette skiller prestasjonscoaching fra motivasjonstrening eller klassisk lederutvikling. Det er ikke et fag som forsøker å si noe om “hvem du er”, men snarere om hvordan du fungerer bedre når det gjelder.
De faktiske mekanismene bak prestasjon
Ofte snakker vi om tre faktorer som påvirker prestasjon mest hos ledere.
1. Subjektiv mestringsevne (troen på egen evne)
Albert Bandura ved Stanford viste allerede på 70-tallet at self-efficacy, eller subjektiv mestrinstro, predikerer faktiske prestasjoner bedre enn både IQ og personlighet.
Det betyr at når en leder ikke tror de får det til i en gitt situasjon, faller prestasjonen selv om de faktisk har kompetansen.
Og motsatt: hvis man tror man får noe til, så øker prestasjonen. Så enkelt, og så vanskelig.
2. Kognitiv interferens
Dette er tankemønstre som gjør det vanskelig å handle klart under press. Det kan være:
overtenkning
“hva hvis”-scenarier
perfeksjonistiske standarder
feiltolkning av situasjoner
Dette er ikke “negative tanker”. Det er tankeprosesser som binder og reduserer kapasitet. Såkalte PITs, eller prestasjonshemmende tanker – Performance Interfering Thoughts.
3. Oppmerksomhetsstyring
Dette er kjernen i all prestasjonspsykologi, men sjelden brukt i klassisk lederutvikling. Evnen til å vite hva man skal ignorere, hva man skal legge merke til og hva som faktisk krever handling, øker yteevne.
Så hvordan øker man egentlig prestasjoner?
Det er her prestasjonscoaching skiller seg fra både rådgivning og mental trening. Målet er ikke å legge til mer. Målet er å fjerne mental friksjon, tydeliggjøre valg og gjøre kapasiteten tilgjengelig igjen.
Tre trinn går igjen i beste praksis:
1. Klargjøring av mål og kriterier
Bevissthet gir presisjon. Klare kriterier for hva du skal oppnå øker fokus og frigjør kapasitet.
2. Identifisering og reduksjon av interferens
Dette er kjernen, og her er noen strategier:
Utfordre og omformuler: Skriv ned den negative tanken. Vurder om den faktisk stemmer, og hvilket bevis som eventuelt støtter den. Bytt den ut med en mer realistisk og balansert tanke.
Visualiser at du lykkes: Bruk et øyeblikk på å se for deg en rolig og vellykket gjennomføring. Ikke som ønsketenkning, men som en mental forberedelse på hvordan kontroll og trygghet faktisk kjennes.
Fokuser på prosessen: Rett oppmerksomheten mot de konkrete stegene du skal gjøre nå, i stedet for å henge deg opp i sluttresultatet.
Øv på å være vennlig med deg selv: Minn deg selv på at feil er en naturlig del av læring og utvikling, ikke et tegn på svakhet.
Avled og gjenoppta: Hvis tankene låser seg, bryt mønsteret med en kort aktivitet eller et skifte av fokus. Gå så tilbake til oppgaven med et klarere hode.
Det som reduserer prestasjon er sjelden presset i seg selv. Det er ubevisste tanker og derigjennom atferd som skader yteevne.
3. Atferdsmessig finjustering
Når prestasjonen først har økt, handler resten om å sørge for at den ikke faller igjen. Det gjør du ikke ved å jobbe hardere, men ved å holde fokuset smalt, rytmen stabil og hodet ryddig.
Ledere som presterer jevnt oppdager små tegn på fall lenge før det skjer, nullstiller seg raskt og unngår at støy, detaljer og uvesentlige oppgaver får overtaket. Det er summen av små, smarte grep som gjør at kapasiteten holder – ikke viljestyrke eller flere timer på kontoret.
Praktiske verktøy ledere kan bruke
Her er tre enkle, effektive metoder:
1. “Hva er det egentlig som er viktig her?” (Whitmores bevissthetsspørsmål)
Reduserer støy. Gir instant økt klarhet.
2. Tre-minutters interferens-screening
Spør deg selv før viktige situasjoner:
• Hva vet jeg?
• Hva antar jeg?
• Hva frykter jeg?
Bare å skille disse gir høyere beslutningskvalitet.
3. If–Then-planlegging
Brukes av alt fra militære ledere til toppidrett.
“Hvis X skjer, gjør jeg Y.”
Øker kontroll i uforutsigbare situasjoner.
For eksempel: “Hvis jeg kjenner at hendene begynner å skjelve under presentasjonen, legger jeg blikket på en person i salen, tar én rolig utpust og går videre til neste punkt.”
Oppsummering
Prestasjonscoaching bygger ikke supermennesker. Det gir ledere tilgang til kapasiteten de allerede har, men som drukner i interferens.
Når du fjerner friksjon, øker prestasjonene.
Når du tydeliggjør mål, øker fokus.
Når du regulerer egen tenkning, øker handlingskraften.
Dette er essensen av prestasjonscoaching.
Kilder:
Gallwey, W. T. (2000). The Inner Game of Work. Random House.
Whitmore, J. (2009). Coaching for Performance (4th ed.). Nicholas Brealey Publishing.
Neenan, M., & Palmer, S. (2001). Cognitive Behavioural Coaching. Stress News, 13(3), 15–18.
Grant, A. M. (2003). The impact of life coaching on goal attainment, metacognition and mental health. Social Behavior and Personality, 31(3), 253–263.