Nietzsche: “He who has a ‘Why’ to live for can bear almost any ‘How’”
Har du møtt mennesker som, uansett hva som kastes mot dem, ser ut til å stå støtt? Som om de ikke bare tåler motgang, men nesten vokser på den? Hva er det disse menneskene har, eller gjør, som de fleste andre ikke har forstått?
Ofte handler det ikke om medfødt robusthet eller et liv uten sår. Det handler om noe langt mer grunnleggende: en tydelig opplevelse av mening.
Fra filosofi til virkelighet
Friedrich Nietzsche satte ord på det på slutten av 1800-tallet: “He who has a ‘Why’ to live for can bear almost any ‘How’.” Med andre ord: når du vet hvorfor du lever, tåler du nesten hva som helst av hvordan livet arter seg.
Flere tiår senere ble dette sitatet levendegjort av psykiateren Viktor Frankl. Han overlevde flere år i nazistenes konsentrasjonsleire, mens han observerte hva som skilte de som klarte å holde fast ved livet fra de som mistet viljen.
I sin bok Man’s Search for Meaning beskriver Frankl tre kilder til mening:
Gjennom arbeid eller en oppgave: Å bidra til eller skape noe som betyr noe for deg eller andre.
Gjennom kjærlighet: Til mennesker, ideer eller noe som er større enn deg selv.
Gjennom mot i vanskelige tider: Å møte vanskelige tider med mot, verdighet og bevissthet.
Det du ikke kan ta fra et menneske
Frankl opplevde at alt ytre kunne bli tatt fra ham – helse, frihet, eiendeler, trygghet – men én ting forble hans alene: friheten til å velge sin egen holdning.
Han skrev:
“Forces beyond your control can take away everything you possess except one thing: your freedom to choose how you will respond to the situation.”
Du kan ikke alltid kontrollere hva som skjer med deg i livet, men du kan alltid bestemme hvordan du vil forholde deg til det. For Frankl betydde det at livet kunne romme mening under enhver omstendighet – selv de mest miserable.
Når målet ikke er målet
Frankl advarte også mot å jage suksess og lykke som mål i seg selv:
“Don’t aim at success – the more you aim at it and make it a target, the more you are going to miss it. Success, like happiness, cannot be pursued; it must ensue… as the unintended side-effect of one’s dedication to a cause greater than oneself.”
Med andre ord: Fokuser på oppgaven, ikke på medaljen. På bidraget, ikke på applausen. Lykke og suksess følger ofte som biprodukter av noe meningsfylt, aldri som selve hovedretten.
Mening i praksis
Vi ser dette tydelig hos enkelte toppolitikere og ledere.
De står midt i mediestormer, blir kritisert offentlig, og lever under konstant press. Likevel fortsetter de – ikke fordi de elsker kaoset, men fordi de er drevet av en idé, en visjon eller en sak som er større enn dem selv.
Når du tror sterkt nok på hvorfor, tåler du også å stå i hvordan.
Hva betyr dette for deg?
Som leder, entreprenør eller fagperson er det lett å miste synet av hvorfor midt i hverdagens krav og forventninger.
Men spørsmålet er: Har du definert ditt? Ikke bare som en setning i en strategi, men som en dypere forankret drivkraft?
For når du har en klar Why, vil ikke bare motstand bli lettere å bære. Du vil også oppleve at både arbeid og liv får en rikere dimensjon.
Kilder:
Frankl, V. E. (2006). Man’s search for meaning. Beacon Press. (Original work published 1946)
Nietzsche, F. (2006). Twilight of the idols (R. J. Hollingdale, Trans.). Penguin Classics. (Original work published 1888)