Han har vært der beslutninger ikke kan utsettes
Det finnes mennesker som har lært ledelse et sted hvor det er rom for å angre. Og så finnes det dem som har lært ledelse i situasjoner hvor det ikke gjør det.
Lars Nederberg tilhører den siste gruppen.
– I Forsvaret lærer du ganske raskt at beslutninger ikke blir bedre av å vente, sier han.
Han sier det uten dramatikk. Som en konstatering. Det er også slik han fremstår. Nøktern. Lite interessert i store ord.
Et annet utgangspunkt for ledelse
Lars sin første ledererfaring kom verken gjennom sertifiseringer eller utviklingsprogrammer. Den kom i operative miljøer der ansvar er konkret, og konsekvensene umiddelbare.
– Du leder mennesker som er avhengige av at du er tydelig, ikke inspirerende.
Som befal og senere offiser i Forsvaret lærte han tidlig forskjellen på autoritet og posisjon. Forskjellen på å bli fulgt og å bli adlydt.
– Folk adlyder deg gjerne fordi du har en grad. Men det er ikke derfor de følger deg.
Det var her han utviklet det som senere skulle bli kjernen i hans måte å jobbe på. En lav toleranse for uklarhet. En høy respekt for ansvar. Og en grunnleggende forståelse av at sann ledelse først viser seg når presset øker.
– Det er lett å være leder når alt går etter planen. Det er når planen ryker at du ser hvem folk faktisk er.
Fra operativ virkelighet til komplekse organisasjoner
Overgangen til sivilt arbeidsliv ser ikke Laras på som et brudd, men som en videreføring. Han gikk inn i store organisasjoner med komplekse strukturer og høye krav til gjennomføring. Hotellbransjen. Varehandel. Eiendom.
I roller innen HR, organisasjonsutvikling og lederstøtte, blant annet i Scandic Hotels, OBOS og Elkjøp Nordic, jobbet han tett på ledere som sto i krevende situasjoner.
– Mange tenker at ledelse primært handler om visjon. Det gjør det selvsagt også. Men i praksis handler det vel så ofte om å rydde, prioritere, og ta upopulære beslutninger.
“Ansvar isolerer. Det er en side av lederrollen det snakkes lite om.”
Når ingen kan overta ansvaret
Gjennom årene har Lars lagt merke til et mønster. Jo høyere opp i organisasjonen han kom, desto færre steder hadde lederne hvor de kunne være helt ærlige.
– Ansvar isolerer. Det er en side av lederrollen det snakkes lite om.
Han beskriver ledere som er vant til å ta ansvar for andre, men som mangler et sted å legge fra seg sitt eget.
Det er i dette rommet Lars har funnet en av sine lidenskaper: ledercoaching.
Når Lars nå er i ferd med å fullføre sin sertifisering som coach og knyttes til Ræder&, oppleves det ikke som et karriereskifte.
– Jeg har gjort dette i mange år, bare under andre titler.
Forskjellen er rammen. Coaching gir et tydelig mandat.
– Jeg er ikke der for å motivere folk. Jeg er der for å hjelpe dem, rydde i kompleksitet og å ta bedre valg og beslutninger.
Han jobber rolig. Stillferdig. Med høy presisjon. Han er ikke redd for pauser. Ikke redd for motstand.
– Stillhet er ofte der det viktige ligger.
Militær erfaring som metode
Den militære bakgrunnen preger fortsatt måten han jobber på.
– I Forsvaret lærer du å skille mellom det som føles viktig og det som faktisk er viktig.
Han er opptatt av struktur. Av ansvarslinjer. Av tydelig språk, med klare forventninger til hverandre.
– Uklarhet er dyrt. I noen sammenhenger livsfarlig. I organisasjoner bare veldig kostbart.
Han har liten tålmodighet for det han kaller symbolsk ledelse.
– Hvis ingenting endrer seg etter møtet, var det ikke ledelse. Det var prat. Og prat alene får deg ingen vei.
Autoritet uten iscenesettelse
Lars fremstår ikke som en som søker oppmerksomhet. Han fremstår som en som blir lyttet til.
– Autoritet er ikke noe du tar. Det er noe du får, over tid.
Som coach møter han ledere som ønsker mer enn bekreftelse. Ledere som vil bli utfordret av noen som forstår hva ansvar faktisk innebærer.
– Jeg jobber best med mennesker som vet at de ikke har alle svarene, men som er villige til å stå opp for, og ta konsekvensene av, sine valg og beslutninger.