Utbrenthet: en skummel dødvinkel for mange ledere
Vi kan takke psykologen Herbert J. Freudenberger for at begrepet «burnout» finnes i vår bevissthet i dag.
Utbrenthet, bare en mye?
Rundt 1974 begynte Freudenberger å bruke ordet “burnout” for å beskrive hva som skjedde med idealistiske frivillige ved en gratisklinikk i New York: tappet for energi, kyniske og mindre tilstedeværende.
Rett og slett “burnt out”, utbrente.
Siden den gang har det vokst fram et felt med tallrike studier. WHO definerer utbrenthet som et arbeidsrelatert fenomen, kjennetegnet av energitap, mental distanse eller negative følelser knyttet til jobben, og redusert mestringsevne/effektivitet.
Men tross all oppmerksomhet er symptomene diffuse og definisjonene mange. I forskningen er det beskrevet over 140 ulike definisjoner av utbrenthet.
Definisjoner i seg selg hjelper oss imidlertid lite i møte med det som føles som en stum trussel mot vår indre ro.
For tallene sparker hardt: en rapport fra Reed viser at hele 85 % av arbeidstakere har opplevd utmattelse eller utbrenthet, og nesten halvparten har tatt permisjon eller blitt sykemeldt av årsaker knyttet til mental helse.
Hvorfor blir vi egentlig utbrente?
Mange tror at utbrenthet oppstår når vi jobber for mye. Sannheten er mer sammensatt: Ofte oppstår den når balansen mellom krav og ressurser bryter sammen.
Når forventningene som stilles til oss overstiger både støtten vi får og vår egen kapasitet til å håndtere dem, svekkes vi. Arbeidsmiljøer preget av vedvarende høy belastning, uklare roller og manglende rammer, fravær av sosial støtte, svak eller utydelig ledelse og lav opplevelse av rettferdighet, blir derfor som en trykkoker.
Det er i slike omgivelser at presset forsterker seg selv: manglende autonomi gjør det vanskelig å prioritere, uklare grenser gir konstant usikkerhet, og mangel på anerkjennelse tømmer energien raskere enn selve oppgavene.
Når dette vedvarer, er ikke resultatet bare at vi blir slitne. Det fører til en gradvis erosjon av motivasjon, engasjement og til slutt helse.
Men hva skjer egentlig i hjernen når vi brenner ut?
Det er ganske enkelt. Hjernens alarmsentral, amygdala, går i rødt. Den blir overfølsom og sender ut faresignaler selv når ingenting er farlig. Samtidig mister hjernens dirigent, prefrontal cortex, grepet. Det vil si at frykten setter seg fast, mens evnen til å dempe og sortere den blir svakere.
Over tid kan dette føre til at selv små belastninger oppleves som fullstendig overveldende.
Så da blir spørsmålet: Hva hjelper mot utbrenthet?
Forskning viser at det sjelden er ett enkelt tiltak som virker. Verken sykmelding eller terapi alene er nok. Bedring skjer når flere faktorer kombineres, både på individ- og organisasjonsnivå.
Fysisk aktivitet: Moderat trening over minst åtte uker har vist seg å være en av de mest effektive metodene for å redusere utmattelse, også mer effektivt enn gruppeveiledning i enkelte studier.
Veiledning og personlig støtte: Både individuell og gruppebasert veiledning bidrar til økt mestring og lavere stressnivå. Effekten forsterkes når veiledning kombineres med bevegelse, ref. punkt over.
Psykoedukasjon: Intervensjoner som gir kunnskap om stress og mestring virker både forebyggende og behandlende.
Endringer i arbeidssituasjonen: I noen tilfeller er det nødvendig å justere arbeidsmengde, rammer eller begge deler.
Og i noen tilfeller må du kanskje til og med slutte i jobben.
For det er ikke bare individet som må endre seg. Arbeidsmiljøet er nemlig ofte rotårsaken, og da er det rotårsaken som må endres.
Har du noensinne lurt på om du kan være utbrent? Det finnes mange tester som gir en grei indikasjon, for eksempel denne fra Psychology Today.
Kort sagt: Utbrenthet er en advarsel fra oss selv, til oss selv.
Og som Freudenberger lærte oss: den advarselen er verd å lytte til, før gnisten ikke lar seg tenne igjen.
Kilder:
American Psychological Society. (2016, 31. oktober). Burnout and the brain. Observer. Association for Psychological Science. Hentet fra https://www.psychologicalscience.org/observer/burnout-and-the-brain
Wikipedia-bidragsytere. (2025, 31. august). Occupational burnout. I Wikipedia. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Occupational_burnout
Schaufeli, W. B. (2020). The burnout phenomenon: A résumé after more than 15,000 scientific publications. European Journal of Clinical Investigation, 50(10), e13374. https://doi.org/10.1111/eci.13374
Bowden, G. (2024, 15. oktober). 85% of workforce say they’ve suffered burnout. The Times. Hentet fra https://www.thetimes.com/business-money/companies/article/85-percent-workforce-burnout-mental-health-reed-pvcqwt3l3
Ducharme, J. (2024, 26. august). Feeling tired? Here’s how to tell if it’s fatigue—or burnout. Time Magazine. Hentet fra https://time.com/7297268/feeling-tired-fatigue-vs-burnout/
Alenezi, A. M., Alenezi, O. K., Alenazi, A. M., Alenazi, M. A., Alenezi, F. A., & Alanazi, M. A. (2020). A systematic review of the impact of psychoeducational interventions on burnout among nurses. PLOS ONE, 15(10), e0238733. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0238733
Yuan, X., Luo, Z., Xu, J., Yang, Y., Huang, Y., & Wang, S. (2023). Online psychological capital intervention to reduce employee burnout: Evidence from a randomized controlled trial. Scientific Reports, 13, 21705. https://doi.org/10.1038/s41598-023-49000-9